MS er en kronisk, vanligvis progredierende sykdom. Den forekommer særlig hyppig hos den hvite kaukasiske rase, og Norden er et område med spesielt høy forekomst. I Skandinavia og Finland virker det som om sykdommen er mest utbredt i de sørlige delene. Det foreligger en rekke epidemiologiske studier. Hvis man forenkler noe og bruker det samme tallmateriale for hele Norden, er antallet nye sykdomstilfeller hvert år ca. 4 per 100 000 (insidens), og forekomsten av syke personer i befolkningen ca. 130 per 100 000 (prevalens).
Dette innebærer rundt 200 nye tilfeller årlig i Danmark, Norge og Finland, 350 nye tilfeller i Sverige og ca. 10 nydiagnostiserte på Island. Det totale pasienttallet er ca. 7000 i Danmark og Finland, ca. 6000 i Norge, ca. 12000 i Sverige og knapt 400 på Island.
Unge mennesker rammes
1. Nerve 2. Myelin 3. Spinal cord
4. Brain
70% av de som rammes er unge voksne, med typisk debutalder 20 - 40 år. 10% blir syke etter fylte 50 år og mindre enn 0,5% rammes før 10 års alder. Debutsymptomene kan komme akutt eller gradvis. Sykdomsforløpet er individuelt. Hos 60 - 90% starter det som en schubvis forløpende sykdom, såkalt relapsing - remitting MS (RRMS).
Fra debut kan det gå mange måneder eller år til neste utbrudd (schub) som så i løpet av dager eller måneder går fullstendig tilbake (remisjon), eller etterlater bestående symptomer i varierende grad. Dette sykdomsbildet er vanligst hos kvinner (60%). Den gjennomsnittlige debutalder er 30 år. Mellom episoder av schub og remisjoner er sykdommen stabil. Schubfrekvensen er høyest de første årene etter debut.
De kliniske symptomene forårsakes av akutt inflammasjon med fokalt ødem og etterfølgende fibrogliotiske vevsflekker (plakk) som oftest rammer cerebrum, medulla spinalis, n. opticus, medulla oblongata og cerebellum.
Uklar årsak
Årsaken til MS er ikke klarlagt. Mye taler for at det foreligger en autoimmun indusert inflammasjon rettet mot myelin. I tillegg sees det sporadisk aksonal skade. Lesjonene fører til nedsatt eller opphevet evne til å lede nerveimpulser. Forandringene er mest uttalte i hvit substans, men også grå substans påvirkes. Over tid kan prosessen føre til atrofi av såvel cerebrum som medulla oblongata og medulla spinalis.
Vanlig med blæreproblemer
Tilgjengelig litteratur antyder at ca. 10% av MS-pasientene debuterer med forstyrrelser i blærefunksjonen. I en norsk studie hadde hele 25% blæreforstyrrelser som første sykdomssymptom.
De vanligste blæreproblemene hos pasienter med MS:
- Detrusor overaktivitet med hyppig miksjonstrang, urgency, evt urgeinkontinens med eller uten resturin.
- Detrusor-sfinkter-dyssynergi med avbrutt miksjon og resturin.
- Urinveisinfeksjon.