Å være i stand til å tømme blæra ved behov, er ikke en selvfølge for alle. De som av ulike årsaker ikke har en normalt fungerende blære trenger et hjelpemiddel for å tømme blæra, og ofte er det et kateter som blir løsningen. Kateteret kan da enten være en permanent løsning, det vil si at man har et kateter liggende i blæra hele tiden. Eller man setter inn et kateter hver gang man skal late vannet, og tar det ut igjen når man er ferdig. Dette kalles intermitterende kateterisering.
Intermitterende kateterisering ble introdusert som terapi allerede i 1946. I starten ble den kalt SIK (steril intermitterende kateterisering). DR. Jack Lapides konstaterte imidlertid i 1972 at det var viktigere å få tømt blæra regelmessig enn at behandlingen ble sterilt utført. Han introduserte begrepet RIK som står for ren intermitterende kateterisering. RIK kalles i dag for ”the golden standard” for de fleste pasienter som trenger hjelp med å tømme blæra.
Golden standard
Intermitterende kateterisering anses for å være ”golden standard” fordi den:
- Beskytter de øvre og nedre urinveiene
- Minsker forekomsten av urinveisinfeksjoner
- Reduserer inkontinens
RIK eller SIK
Ved intermitterende kateterisering skiller man fremdeles mellom ren metode (RIK) og steril metode (SIK). På sykehus benyttes alltid SIK, mens man i hjemmemiljøet anvender RIK.
SIK på sykehus
Her benyttes en helt steril prosedyre. Alle sykehus har forskrifter, utarbeidet av hygienesykepleier, som beskriver metoden.
RIK i hjemmet
Benytter man RIK som metode, er daglig underlivshygiene tilstrekkelig. Brukeren kateteriserer seg selv som et ledd i den daglige rutine (eller får hjelp av en assistent). Bruker man kateter hvor sterilt vann hører med til settet, har man alt man trenger. Benytter man kateter som ligger tørt, og uten at vann hører med i katetersettet, fukter man kateteret med vann fra kranen.
Teknikk
Kateteret føres inn i urinrøret. Når urinen begynner å renne, føres kateteret ytterligere et par cm inn, og tas ikke ut før urinen stopper helt å renne. Da dras kateteret langsomt ut, samtidig som man trykker forsiktig over blæra for å oppnå fullstendig tømming.
Kateteriseringen kan utføres sittende, liggende eller stående. Noen har behov for hjelpemiddel for å kunne kateterisere seg. Det finnes ulike typer håndtak, speil, urinposer eller forlengelsesslanger.
Frekvens
Hvor ofte man skal kateterisere seg, blir regulert av hvor stort volumet man tapper ut er. Volumet bør ikke overstige 400 ml. Flere studier har vist en klar sammenheng mellom lange intervaller mellom hver kateterisering og forekomsten av bakterier i urinen. Ved total urinretensjon er det vanlig med 4–6 kateteriseringer per døgn. Vanligvis forsøker man å legge det opp slik at man ikke trenger å kateterisere om natten.